- Endringene i loven om indiansk kultur og rettigheter skyldtes ikke bare uenighet mellom de folkevalgte, mener Gustavo Castro fra det uavhengige forskningssenteret CIEPAC i San Cristóbal de las Casas, i den mexicanske delstaten Chiapas. Den opprinnelige loven kunne vært grunnlaget for en sjølstyreprosess for hele Mexicos urfolk. Men ville samtidig medført en trussel mot flernasjonale selskapers omfattende planer for store deler av Mexico, ikke minst i Chiapas.
Den reformerte Loven om urfolksrettigheter og kultur ble blankt avvist av zapatistledelsen, som i februar og marsj var ute på turné mot hovedstaden, der de til slutt kom i tale med den mexikanske Kongressen. Men verken det eller støtten fra sivilsamfunnet var nok til å overbevise flertallet av de folkevalgte. Zapatistene har nå kuttet forbindelsene med regjeringens forhandlingsutsending Luis Alvarez og fredsprosessen står på nytt i stampe. I følge zapatistene, med full støtte fra den Nasjonale urfolkskongressen og store deler av det sivile samfunn, var den nye loven en fornærmelse mot San Andres-avtalen og mot Mexicos ca. ti millioner urfolk. Den nye loven sies å legge sterke begrensningen på sjølstyremulighetene for Mexicos urfolk og anerkjenner ikke fortrinnsrett til kollektiv bruk av naturressursene i de autonome områdene. Det mobiliseres nå sterkt i flere delstater for at de lokale kongressene skal gå i mot loven. Men selv om enkelte lokale kongresser skulle ta avstand fra loven, er det neppe nok til å velte den reformerte loven. President Fox har allerede signalisert at han ikke vil legge ned veto mot loven.
Gustavo Castro fra CIEPAC mener at Mexicos økonomiske politikk er uforenlig med det opprinnelige lovforslaget om urbefolkningsrettigheter og kultur. Sjølstyre, kollektivt eierskap og historiske rettigheter rimer dårlig med nyliberalisme, privatisering og flernasjonale selskaper, mener han. Og mektige interesser har sterk innflytelse over Mexico. Mexico er verdens fjerde største kunde i det Internasjonale Pengefondet (IMF) og den største kunden i Verdensbanken. Rodriguez mener derfor at den reformerte loven var avtalt spill og påvirket av økonomiske interesser utenfor Kongressen. Andre stiller spørsmål ved om president Vicente Fox tilsynelatende gode vilje til å få igjennom loven, var spill for galleriet. - Hvorfor gratulerer han seg selv og Kongressen for å ha vedtatt en lov som var forskjellig fra den han sendte fra seg? spør blant andre tidligere presidentkandiadat for venstre-sentrumspartiet PRD, Cuatemoc Cardenas til dagsavisen La Jornada.
Det er en utbredt oppfatning blant sivilsamfunnets organisasjoner at president Fox` regjering, der de aller fleste er tidligere næringslivtopper, tråkker i det samme nyliberalistiske sporet som forgjengerne Miguel De Madriz, Carlos Salinas og Ernesto Zedillo. En av Fox kjepphester, også det arvegods fra forgjenger Zedillo, er den såkalte Puebla-Panama-planen. Hovedelementene i denne økonomiske planen er omfattende satsing på transportveier og kommunikasjon i det sørlige Mexico (og i Mellom-Amerika) for å tiltrekke investeringer. Men Andres Barrera, forsker ved det Autonome universitetet i Mexico (Unam) tror ikke at den økonomiske utviklingsplanen er ment å tjene hvem som helst.
- Puebla-Panama-planen bidrar til er å legge forholdene til rette for de flernasjonale selskapene, åpne opp de enorme ressursrikdommene innen olje, vann og biologisk mangfold.
I følge Barrera er Chiapas, fattigst på levestandard ved siden av staten Oaxaca, paradoksalt nok rikest på flere av de viktigste naturressursene. Særlig gjelder det genressurser. Lacandona-jungelen og Chimalapa-området overgås bare av Amazonas når det gjelder biologisk mangfold. Det finnes også høyst sannsynlig store uutnyttede oljeressurser ved siden av dem som i dag utnyttes, og vannressursene er de klart viktigste i Mexico. Energisektoren er dessuten den neste statseide sektoren som forventes å åpnes for nasjonale og internasjonale investorer.
Også jordbruket har stort potensiale, sier Barrera og hevder at den uutalte planen er å konsentrere småbøndene i byene der de kan utnyttes som billig arbeidskraft for den voksende maquilaindustrien. Jorda kan så utnyttes effektivt gjennom intensiv monokultur på introduserte arter som for eksempel eucalyptustrær. De nye eierne vil selvsagt ikke være småbønder, men internasjonale giganter som for eksempel International Paper.
Salige diktator fra slutten av 1800-tallet, Porfirio Diaz` drøm om å gjøre om Mexico til en eneste stor plantasje kan bli virkelighet.
Men ikke om det er opp til zapatistbevegelsen, den viktigste aktøren i motstanden mot nyliberalismens frammarsj i Mexico, i følge Barrera.